A Little Help From My Friends

Da er jeg tilbake etter den siste helga med GRSP samling. På torsdag dura svenske Frida og jeg ned i den trofaste volvoen Svante til Callaway Gardens i Georgia til Rotary District Conference. Her levde vi GRSP studenter og rotarianere livet med herlig grillmat, bassengkos, strålende sol, pils og sang i massevis. Jeg dro på meg en kraftig forkjølelse, og lekasje i nesa og feber er ikke lett å stoppe, men det til tross har det vært en herlig helg. Torsdag til søndag var en massiv fest!

På søndag måtte vi si på gjensyn, noe som ikke er noe gøy. Mange av oss kommer til å møtes igjen snart, så det som er vondest er tanken på at dette året vi har hatt sammen er slutt. Det kunne ikke ha vært et bedre år. Utallige turer og opplevelser med verdens besteste folk. Femten av oss skal bo i UK neste år, så det blir gøy! Nå er det en uke igjen før jeg flytter ut av college, og flytting og eksamner er i gang. 

Nå er jeg klar for Puerto Rico, jeg er klar for å møte dere hjemme i Norge, spise kneip med Norwegia og ikke minst er jeg overlykkelig over skoleplassen i England til høsten. Sammen skal min kjære og jeg overta Leeds. Ren lykke!

  

PS: Har fått litt bekymringsmeldinger fra flere der hjemme angående tornadoer her. No worries, de har ikke slått til der jeg er og vi får tornadovarsler rett på mobilen hele tiden så vi kan gjemme oss i kjellere. Flottings!


PPS: Vil bare legge til at etter jeg skrev dette innlegget ble det offentligjort at Bin Laden er død, og folk har tatt med seg instrumenter ut, løper i gatene utenfor her og synger nasjonalsangen og roper USA, USA USA mens de lovpriser Bush sin krigføring! Vi har alle sett Obamas tale, men INGEN eksperter har uttalt seg enda. Bare intervjuer med patriotiske amerikanere som mener terrordagene er over og at justice er nå kommet på sin plass. Blir spennende å følge framover. 


Merete

Lovefest

Da er jeg tilbake fra en helt fantastisk helg i Atlanta. Alt begynte på torsdag da det ble storfeiring i Milledgeville da Ansley fylte 21 år. Etter koselig fest i leiligheta hennes stakk en vennegjeng av oss ut og rava vi på byen i barer og klubber til langt på natt. Kjempegøy å ha ha en ordentlig fest med alle, nå som skoleåret nærmer seg slutt.

Med litt lite nattesøvn farta jeg neste morgen til Atlanta, det var tid for en GRSP gathering/lovefest/pagan sacrifice. Hele 35 GRSPs samt, welshfolka Pete og Fiona, samlet seg i to GRSPs leiligheter i Atlanta, festivitetene kunne begynne. Lørdag var det steikende varm og vi samlet oss i Piedmont Park, en nydelig park hvor vi nøt frukt, spilte ultimate frisbee og absorberte sola. Så mange interessante og gøye folk, dagen kunne ikke slå feil. På kvelden reiste vi til et superkoselig distrikt, Little Five Points, og spiste på indisk restaurant og folk hadde det koselig både i jazzbarer og på Georgia State på kvelden. I dag tidlig tvingte vi oss opp, og tok turen i kirka til Martin Luther Kings kirke for litt gospelmusikk på påskemorgen før vi tok nok en tænning session i solveggen.

Dessverre så måtte mange av oss si på gjensyn da vi ikke kommer til å se hverandre igjen. Det er bisart og slo oss alle veldig hardt i dag. En vond følelse, mange av mine beste venner her fra mange land, og det er vanskelig når du ikke helt vet når du sees igjen. Nå må jeg bare se framover til en herlig helg med noen GRSPs neste helg før jeg flytter ut fra college og Christian og jeg rømmer til Puerto Rico.  

Har fått bildeoppdateringer fra påskeværet på Svartungen, og ser neimen ikke ut som det er noe verre der. Håper alle har hatt en kjempefin påske!

Merete

Stone Mountain

Forrige helg reiste jeg inn til Atlanta, og fikk møte Christians bestevenn Peter fra Wales. Kjernekar så klart. På torsdag stakk vi ut på en tak topp for en koselig svingom, og med panoramautsikt over Atlanta på kveldstid og godt selskap hadde vi en kjempefin kveld. På fredag reiste Welshgutta, skotske Doogle Duthie, Hallveig Hattifnatt og undertegnede til Stone Mountain. Her var vi hele helga, og bodde hos C’s vertsfamilie. Ikke noe er som yoga/pilates på toppen av et lite fjell. 

På kvelden koste vi oss med filmkos, hjemmelaga sjokolade og utendørs lasershow. En ordentlig kosekveld. Helga har vært skikkelig koselig rett og slett. I tillegg fant jeg maskotene Kristin og Håkon samt en ekte norsk ullgenser hos Christians vertsfamilie- jeg ble helt fanatisk, og var kjempevarm hele helga. Jeg glemte for øvrig kameraet mitt denne helga, så mobilen sto for knipsinga.

Nå er jeg tilbake til GCSU, og har noen dager før jeg tar en liten feiring med Ansley og så setter farten innover til Atlanta igjen for en kaotisk GRSP helg. 35 mennesker 4 dager i to leiligheter på hver sin side av byen. Knas!

Merete 

GRSP goes Cumberland Island

Denne helga samlet 30 GRSP studenter seg på en buss, og reiste 6 timer nedover mot Florida grensa. Tjohooo! Vi var på en øy, Cumberland Island, et sted med hvite sanddyner, palmetrær og jungelliknende natur, samt VILLhester som løp rundt oss. Været var herlig, og alle ble utslitte. Spesielt oss som løpte rundt og lekte Ringenes Herre i området. Jeg var selvfølgelig Arwen om det var noen tvil. For å toppe kransekaka svømte delfinene rundt oss. På kvelden var det reker i fleng, og litt godt drikke nederst i koppen. PERFEKT dag (utenom at jeg tråkka på en kaktus).  Ahh, I love my life.

Nå er jeg akkurat tilbake fra min første og siste Rotary presentasjon i  den ene sponsorklubben min, og på torsdag reiser jeg tilbake til Atlanta, for å møte Christians beste venner fra Wales. Sola skinner, luftfuktigheten er tilbake, og kjolene klistrer seg til rumpa som en magnet på et kjøleskap. Sommeren er tilbake for fullt i Georgia! :-) Tata

Merete

Norgesbesøk!

To uker har flydd forbi, og endelig kan jeg ta en liten pust i bakken og samle tankene. La oss spole tilbake til start: Maren og Eivind kom på besøk! Tjohooo! Godt å se Maren igjen! De kom rett fra Disney world og Universal Studios, så etter en tårevåt gjenforening sto noen rolige dager i Milledgeville på planen. Acoustic night på Blackbird Café, shopping  og cathing up sto på planen før vi reiste inn til Atlanta.

Vi bodde alle hos Christian, og gøy var det! Vi dro blant annet på the Bodies Exhibit, som er en utstilling bestående av 250 døde kropper som er dissekert så du kan se ulike ting; en kropp hvor du kan se alle blodårene i kroppen, en hvor du ser muskler etc. Det var utrolig interessant å se noe som vanligvis bare medisinsk personell får tilgang til. Det var også et rom hvor du kunne se utviklingen fra zygote til foster, noe som er veldig kontroversielt, og utrolig spennende. Hvem er disse menneskene? Når døde mennesker i Kina er ”unclaimed” så tilhører de myndighetene, og alle disse 250 kroppene er fra Kina. Skal innrømme det at tanken slo både Maren og meg at 250 kinesiske aktivister på et tidspunkt ble kidnappet forsvant fra Kinas gater.

Vi var også en tur på Oglethorpe Uni for å ta en alldeles herlig GRSP svingom før vi returnerte til downtown Atlanta. Samme dag fedrelandsbesøket reiste hjem, tok Christian og jeg med dem til en black gospel church, hvor Martin Luther King Jr. brukte å gå. Det var kjempegøy! Herlig musikk, pianospilling og synging, mye ”MEEERCY” og ”HALLELUJA” - herlig atmosfære, og vil du vil få litt av stemninga selv kan du jo trykke her. Hit skal vi tilbake. Damene hadde også fantastiske hatter og nikka og ropte ut i enighet etter hver eneste setning presten sang ut. Og ja, presten sang.

 Kjempekoselig med besøk. Og etter de reiste sto en ny kul utflukt for tur. Fortsettelse følger... 

Merete

Bursdag, Atlanta, Sol & Pannekaker

Tida har flydd forbi siden sist jeg skrev, da var jeg faktisk i tenåra... TIDA GÅR SÅ FORT! Forrige uke var jeg alt i fra en svensk sjarmis wingman på byen, til bursdagsbarn (hah) hos verts familien. Hos sistnevnte fikk jeg feira bursdag med svenske köttbullar, oreo-ostekake og jorbær. None too shabby, huh? Hele forrige uke tilbringte jeg i Atlanta med Christian, hvor vi kokkelerte norsk mat dagen lang. Blant annet risengrynsgrøt, tomatsuppe og pannekaker med jordbærsyltetøy sto på menyen. Var bursdagsuka si det! (Tror det faktisk skal bli godt å komme hjem snart, da jeg har hatt den samme drømmen 4 ganger i det siste; møtt på gardemoen med ferskt, ORDENTLIG brød med Norwegia. Jeg har vann i munnen, NAM!)

I tillegg fikk jeg både koselige skypesamtaler fra både kjæreste familien Fagerheim ,som hadde verta opp til selskap åkkesom med oreokake og alle hundene på plass, samt fra familien Chalk som hadde muffin med lys over dataskjermen. Teknologi kan være en finfin ting. Christian kommenterer forøvrig mye om dagen på at jeg starter de fleste setninger med "Back in the days..." Får håpe ikke en patetisk 20 års krise trenger seg på.

Soling i parken, sushi med venner og avslapning- vi har hatt en nok en herlig uke i storbyen! Flybillettene for neste stortur i mai er booka- Puerto Rico, watch out.


I morgen kommer Maren og Eivind til Millytown! Gleder meg masse! En ny spanande uke ahead.


Merete

Carnival in New Orleans & jail time in Pelham

Så my har skjedd siden sist jeg skrev. Jeg har vært på reisefot de siste ti dagene. You know, just for fun. Advarer sarte sjeler, dette blogginnlegget blir langt og bilderikt.



Forrige søndag kasta to trøtte sjeler seg på toget til flyplassen i Atlanta. Vips! To timer senere befant de seg I jazz byen New Orléans - jadda! En noe spontan tur kan man si, da vi ikke hadde noen planer eller sted å bo, noe man ikke skal ta lett bo når det er selveste Mardi Gras. Ørlite stressa med is i magen beina vi ut i paradegatene med sekken på ryggen og kameraet I hånda. Etter en times gange møtte vi på noen GRSP kjentfolk som var på hjemfarten, og de inviterte oss til krepsekalas hos noen slektninger av noen slektninger av hostfamilien til svenske Anders. Long story short: Christian og jeg endte opp med å være hele dagen med det unge paret Betsy og Kevin som eide huset, og deres vennepar Amy og Graham. Et bål, noen parader, masse mat og litt godt drikke senere hadde vi husrom hos Amy og Graham. I SENTRUM av selveste New Orléans, med eget bad og soverom samt at vi fikk låne sykler helt GRATIS. Aah, folk er så snille her at det skulle ikke vært mulig. Amy nevnte også forøvrig at vi hadde desperasjon i øynene.

Dette var det beste som kunne skjedd oss. I midten av alle herlighetene, fikk vi tilbringe tid med både GRSPs vi møtte og med folk fra New Orléans, som viste oss byens sjarm. Graham viste oss også sine private videoer fra hurricane Katrina, hvor han blant annet hadde filma, med en stor dose sjokk og en liten dose galgenhumor, gjensynet med nabolaget og barndomshuset som lå under vann. Sterkt og veldig interessant.

Vi vandret rundt i karneval kaoset fra morgen til kveld blant talentfulle kunstnere og gatemusikere. Vi spiste kreps i haugevis på hagefester og sykla gatelangs under paradene. Skal og nevnes at vi samla beads i haugevis da de kaster de ut fra paradeflåtene. På kveldene var det kaos i gatene, og vi så flere mindre pene bryster som slengte seg desperat rundt i folkemengden på jakt etter godkjennelse og de ekstra store beadsene. Hah, jeg har det på netthinna fortsatt, og der vil det forbli som et vakkert dog traumatisk arr fra festivaltilstanden I NO.

På selveste Fat Tuesday kom toppen på kransekaka. Jeg fikk melding om at svaret på skolene jeg hadde søkt på i England var kommet. Superspent sykla vi til en internettkafé, og midt i karneval kaoset fant jeg ut at jeg kom inn på University of Leeds!! JIPPI! Nå bærer det til England til høsten med Christian- nok et eventyr venter når dette kapittelet ender. Livet er bra!

Etter herlige dager i jazz byen satte vi snuta mot Atlanta, og allerede neste dag dro jeg ned til Pelham sør i Georgia på en GRSP conclave, mens Christian dro til Honduras på et veldedighetsprosjekt. I Pelham besøkte vi et State Prison, og fy søren for noen tøffe forhold! Blant annet gikk vi inn i en av isolasjonsbygningene, og fangene der bor alene på 2 kvadratmeters rom, får INGENTING å gjøre eller lese, får mat to ganger daglig og blir eskortert ut av cella kun to ganger i uka til en annen celle i 15 min hvor de får dusje. Inne her kunne de sitte opp til 2 år av gangen. Ikke rart de skrek og banka i vegger da vi kom, man må jo bli fullstendig gal, og de er jo gjerne litt smågale til å begynne med. Det var kun et av mange inntrykk fra fengselet. Ellers har vi vært på alligatorfarm, noe jeg ikke vet helt hva jeg syns om du.. Resten har vi golfa, ligget i sola, bada, og spilt tennis samt festa og underholdt. Finfine dager.

Nå er det en uke med skole (ernæring tentamen i dag gikk strålende!), så begynner springbreak. All is well.

Merete