Fallbreak

Hei og hopp! Denne helga tok jeg turen til vertsfamilien min i Warner Robins, og har farta utrolig mye, så nevner kun et par ting. Her var jeg blant annet på min første gudstjeneste, selv om jeg ikke var sikker på om jeg hadde forveksla kirke med konsertarena da jeg ble møtt av gigantiske storskjermer, rockeband og ellevill lyssetting. Ellers har jeg blitt overlumpa med milkshakes og oreos av alle slag, da de snille amerikanerne har funnet min svakhet. I går gikk jeg inn i oreo sukkersjokk (tuller ikke), og ord som diabetes, hjertestans og fedme fløy gjennom hodet mitt. Dette resulterte i dagens tre treningsøkter, samt gode måltider uten sjokoladeinnhold.

 

Fra nå av holder jeg meg til gresskar.

Ansley og meg i Warm Springs. Her Pr. Roosevelt trakk seg tilbake i si tiiid.



Roosevelt et moi

 Mandag var jeg på marken i Perry, som er Georgias største, sammen med Casey og Ansley. En dag fylt av humørsvingninger. Positive ting var de deilige grillede maiskolbene som jeg selvsagt fråtset i som en ekte sørstatsjente, de gode jentene jeg var der med, i tillegg til et herlig hypnose show, hvor alt i fra hormonelle 14årige gutter til godt voksne damer viste sitt sanne jeg. Ja, jeg lo så jeg gråt.


National Fair in Perry, Georgia.

Videre hadde jeg depressive perioder fylt med aggresjon og hjelpeløshet da jeg så de eksotiske dyrene som var utstilt på marken. Stakkars sjiraffen hadde ikke en gang høyt nok tak til å strekke ut nakken, og sto i et lite bur og bare tygde på veggen, mens kvalme mennesker erta sjiraffen med gulrøtter den ikke kunne nå. Jeg var SÅ nærme å gi ei dame en kraftig vinge. Blir så aggressiv av å tenke på det at du aner ikke… At ryggen skreik etter smertestillende hjalp ikke videre på humøret da.

Søteste sjiraffen. Gnagde på plata eller snudde seg rundt og rundt. :'(

Avslutta dagen med en spennende kunstutstilling div tegninger, fotografier etc. fra den yngre garde som ga meg litt sjelero igjen. Det var godt!

Tirsdag reiste jeg til Atlanta på den beste bursdagsfeiringen i manns minne, og avslutta dermed den korte høstferien i storslått stil med herlige mennesker på GSU. (Forresten, jeg sov i armene til en eldre dame på bussen inn til Atlanta, hehe. Jeg var så trøtt og Betty minte meg om bestemor, og hun bare: ”Come here darling, grandmas always have room for sweet hearts”. Bless her heart.) Onsdag morgen kom jeg meg hjem, og med tomme energilagre samt null hofterotasjon, grunnet ødelagt rygg, tilta jeg inn i klasserommet. Jeg våkna faktisk av at hodet smalt i bordet i timen- jepp, jeg sovna som en ekte, utslitt collegestudent! Stolt mamma?


November og desember er fullbooka allerede.Massevis av spennende events kommer på rekke og rad framover. JEG ER I EKSTASE! Chwrlibwm! Nå må jeg løpe, for vi har Midnight Madness på skolen- første gang collegelag i basketball får lov til å trene, og det er en STOR greie her.
GO BOBCATS!

Live the dream!
Merete