Tidenes høstdager i skogen og livets biljakt.

Hei godtfolk,

Tida flyr i godt lag! Forrige fredag reiste vi 40 GRSP studenter opp til en gigantisk tømmerhytte i Ellijay, nord i Georgia. Turen opp dit var et kapittel for seg selv, og jeg utdyper vår lille og spennende(!) bilulykke nederst for den som er interessert. Uansett, jammen var det fint der oppe. Høsten er kommet til Georgia, og skogen der var helt magisk! Midt i ødemarka i idylliske omgivelser med jacuzzi og overflødig god stemning. Vi hadde det ellevilt gøy som alltid!

Uka har bestått av veldig mye skolearbeid frem til nå med en liten basketballmatch her og der. Sånn er det når man reiser mye. Gleder meg faktisk til å være på skolen i helga og organisere livet mitt litt, for jeg har nok å gjøre. Søndag får jeg storslagent besøk fra Christian, og onsdag starter Thanksgiving Holiday. Da farter jeg ned til St. Simons Island, ved grensa til Florida, for å spise enorme mengder, se amerikansk fotball og være takknemlig i fem dager sammen med min Rotary vertsfamilie. Great times!

Go Bobcats!

Kræsjbombang på Interstaten
Ada fra Norge, Catharina fra Danmark og jeg kjørte retning Atlanta, og midt på Interstaten skjedde det; vi kjørte sida inn i en annen bil. Det var ikke vår feil alene- om du noensinne har sett hvordan amerikanere bytter felt på 5-feltern så skjønner du hva jeg mener. Det var en STOR van vi hadde vært borti, og begge bilene blinka over til høyre for å finne et sted å stoppe. Vanen derimot mente vi forsøkte å flykte, og da vi skulle svinge inn på kafé for å stoppe gasset de på, kjørte forbi og vrengte rattet foran oss. HERREGUD. Fint Ada var rask på bremsen. Ut av bilen kommer først en PISSUR stereotyp, svart sørstatsdame med attitude til tusen. Så kommer en andre, og en tredje, og en fjerde… ja du ser tegninga. Ti store og aggressive sørstatsdamer med blikk og kjeftsmeller som kunne drepe. Så der satt vi i den lille bilen da. Tre små skandinavere som trodde vi skulle bli banka opp og dø.

Heldigvis kom politiet innen minutter og dirigerte trafikk, og lot oss snakke da damene forsøkte å overbevise dem om at vi flykta så de måtte foreta sin lille carchase. Bedre ble ikke situasjonen da damene mente de SÅ at vi kasta dop ut av vinduet da politiet kom. Yes, tydeligvis så ser vi ut som dopvrak. Jeg ble fort revet ut av den trygge Norge bobla mi da ja (viste seg tydeligvis at de var misjonærer som visste hvor vi kunne bli frelst fra våre knarkeproblemer, hint hint.) Etter å ha vært pissredd en god stund dirigerte politiet oss inn på en kafé for å fikse forsikringer, og da skjedde det. Vi så navnet på kafeen; LUCKY CAFE. Så der satt vi. Tre skandinavere med full LATTERKRAMPE. Herlighet som vi LO. Haha. Det var jo helt bisart. Ahh, lever livet i USA! Tjopp Tjopp.

x Merete